bjørka og intensjon

Tilværelsen

Jeg vet ikke helt hva overskriften skal være her jeg sitter med fingertuppene over tastaturet. Dagen på hytta startet med fin morgentur opp i fjellet, og intet menneske å møte. Litt morgentåke snek seg på og det var regn i luften. Vel tilbake kom blåbærplukker frem, Alva la seg i lyngen foran hytta, og 4 liter blåbær senere rett ved hytteveggen. En lykkelig meg. Det må jo renses da 🫐 - og hadde du sett fingrene mine nå...

Det er den gode følelsen, og det gledes til pannekaker og blåbærsyltetøy til uken.

Tenk hvor heldige vi er her vi bor i vårt lille, lange land. Vi kan gå ut i marka og plukke bær, og sopp - nyte i øyeblikket og kanskje høste inn for vinteren. Det er ikke alle forunt.

Hvordan er det hos deg, plukker du bær og sopp, er du oppvokst med turer i marka?

Om å ønske andre godt

Denne sommeren har vi opplevd et kollektivt varmt hjerte for VM-gutta i fotball, og i skrivende stund kjenner jeg - og storparten av det norske folk på en sorg og kjærlighet til vår avdøde Kong Harald, og en en omsorg for en familie som mistet sin nære. Det er lett å kjenne igjen kjærlighet mellom mennesker når du åpner for å se ♥️

Samtidig foregår det desperate leteauksjoner etter naturkatastrofen i Nepal, og ufattelig antall mennesker er døde og savnet. Det mye å ta inn.

Å ønske andre godt, vise raushet og omsorg kan gjøres i så mange former. Slik jeg lært meg selv å kjenne, er at jeg må følge hva intensjonen min forteller meg. Den sitter i brystrommet, i hjerte. Det kan handle om å formidle at man har noen i tankene selv om man nødvendigvis ikke er den personens nærmeste.

Jeg tror vi mennesker kan noen ganger være for engstlig for å "trå feil", selv når det gjelder å vise at man bryr seg.

Jeg er slik selv også, at jeg tar noen runder på om jeg skal både "utlevere" meg selv, som for eksempel å skrive her inne, eller si noe jeg er bekymret for, eller ønske å si at jeg er her om du trenger meg. Det handler om sårbarhet, litt redsel for trå over andres personlige grenser.

Det er en balanse i alt selvfølgelig. Slik alt annet er i livet.

Likevel, jeg velger å si jeg bryr meg - ti av ti ganger. Og i dag hadde jeg akkurat en slik varm hjerteopplevelse. Jeg gjorde noe jeg hadde tenkt på lenge overfor en annen. Det ble tatt imot, og holdt.

Tilbake til VM-sommer og Kong Haralds bortgang, og allle tanker til Nepal - det er en kollektiv varme. Kan vi få mer av det i verden? 🌍

Bjørka & ro

Så vil avslutte å si litt om Bjørka - Betula pubesenc,

den står her utenfor hytta. Ikke bare

den, flere rundtom selvsagt. Men denne foran hytta, det er den jeg hviler øyene mine mot hver morgen, alle årstider.

Bjørka var de første trærne som dukket opp etter vår siste istid, og er noen tøffinger. Visste du at de drikker opp til 400 liter vann et varmt sommerdøgn? Bør være fint å tenke på om man ønsker god drenering. De varsler om våren med sine små "museører" bladverk, og en pollenallergiker er mulig ikke like glad for det alltid.. Bjørkas bladspill gir vakkert lyspill gjennom årstidene, og om du er en tur på Botanisk hage i Oslo, så finner du hengebjørk plantet i mai 1945.

De kalles Fredsbjørkene.

For meg er Bjørka på hytta stedet hvor jeg

hviler blikket mot den vakre sølvgrå trestammen, hvor jeg ser fuglene spiser fra fuglebrettet gjennom vinteren, hvor vimplene vaier i lett vind, og bladene forteller om årstidenes skifte. Jeg gleder meg til å følge dens vekst. Kan hende du har ditt "favoritt" tre?

Jeg ønsker deg godt,

Marlin

https://video.wixstatic.com/video/da2703_4fea9252168c4f44acb0feebf72ad1e3/1080p/mp4/file.mp4