stillhet

Jeg er sånn skikkelig skikkelig glad på innsiden i skrivende stund. Ikke det at jeg ikke kjenner på gladhet i andre mellomrom 😆 men dette er en sånn umiddelbare "jeg må si det høyt" - eller skrive det følelsen. Det er på grunn av dere som velger å lese her, og jeg er glad for meg selv for at jeg lyttet innover og publiserte gårdagens innlegg.

Det regnet i går da jeg skrev mitt første blogg innlegg, og det høljer enda mer ned nå kl.16.22. Kroppen er kledd i ull, og det er første gang siden mai. Stearinlys tent her på kjøkkenet, Alva ligger å sover ved siden av meg, hun er totalt uinteressert av å gå tur 🐾 i regnvær.

Det er helt fint akkurat nå, når hun må ut - så må hun ut.

Jeg skulle begynne å lese "Jord-boka" av Dag Jørund Lønning, men ble sittende med ord i fingertuppene - så jeg lar de få lande her inne først.

sovende ben og tankespinn

For et par år siden var jeg på et Stillhetsreatret, den første kvelden gikk det

ikke lang tid før et ben sovnet, og tankene fikk fart på seg. Jeg husker jeg satt å tenkte at nå kommer blodtilførselen til å forsvinne og nekrose i benet. Helt sånn "urealistisk" tankespinn. Så sier meditasjons læreren stille "noen ganger når tankene tar mye plass, kan det være fint å stille si til seg selv":

"sitte stille intet gjøre våren kommer gresset gror helt av seg selv". (Zen ordtak)

Takk og takk til min fine veileder som fortsatt er en av mine faste veildere innen meditasjon og mindfulness. Når jeg har holdt/holder kurs i Mindfulness meditasjon, så lært/lærer jeg den videre.

Det trenger ikke være nødvendigvis det sitatet, men for meg gir det mening...det er bare å vente, alt er i endring, hele tiden... Jeg satt der den kvelden, kjente ikke benet mitt til slutt, men det var helt fint - jeg kunne jo fint vekke det opp etterpå. Det var en erfaring jeg har tatt med meg inn andre sammenheng også. Det går over til noe annet, alt gjør.

å være i stillhet

Jeg skriver litt om stillheten idag fordi at tid i stillhet er det jeg erfarer gir meg innsikten til hva jeg egentlig trenger, som valget jeg tatt å skrive her.

Stillhet trenger ikke være fravær av støy, eller mennesker, eller at man sitter helt stille å mediterer. Selv har jeg kronisk tinitus på venstre øre, det er aldri stille. En høy, lang, intens pipelyd er der alltid. Stillheten er der du finner den, de rom du velger skape for å finne den.

Det kan være stillhet i form av å ha fravær av telefon, musikk, tv .. ingen stimuli over kort eller lenger tid- hva skjer med deg da, hva skjer med tanker, følelser - hele nervesystemet? Det kan være en tur i skogen uten noen på ørene, eller kanskje sittende stille med din favoritt musikk. Hvor jeg finner min stillhet har med tiden blitt fler, og kommer mer naturlig - som hele meg søker dit.

Det er under meditasjon, Qigong, når jeg vandrer ut i Vimsehagen på gården, på hytta blant treveggene, i skogen. Stillheten er egentlig ikke fysisk plassert noen av de stedene, men jeg erfarer at den i perioder er mer tilgjengelig for meg da. For egentlig er den er ingen andre steder - enn inni meg.. og deg.

Stillhet er din stillhet, ingen annens. Og helt gratis 🤎

Jeg tatoverte inn "flytte stillheten" etter mitt første Stillhetsretreat. Den er der som en stille, og varig påminnelse på at den beveger seg alltid i meg - alltid. Tema stillhet vet jeg vil finne sin vei tilbake her inne.. i mellomrommet kan du gjerne lese denne fine artikkelen fra nrk. https://www.nrk.no/rogaland/derfor-bor-du-bruke-tid-pa-a-vaere-stille-hver-dag-1.16771998

Det er mye håp når vi begynner å velge oss til stillhet i perioder, og merker dens "superkraft", som gir seg til kjenne i mer tålmodighet, nærvær, skaperkraft, evne til resonere over egne valg og handlinger...rett og slett møte opp i deg selv, som deg selv.

Hva er stillheten for deg?

Ønsker deg en stille stund 🤎