Venner i livet, og venn med oss selv

marlinmarkholm
9. aug.
5 min lesing

Oppdatert: 10. aug.

Det er søndag, og dagen etter dagen med feiring av fine mannen min som fyller år til høsten. Han hadde et stort ønske om invitere familie og venner til Ingatun, når det fortsatt var mulig å være utendørs. Slik ble det, og vinden løyet med tiden, solen skinte og vi danset til kveld gikk over til natt.

Det var vakre, morsomme og ærlige taler, klemmer og latter. Nydelig mat, og kaker, godt drikke og en musikk som passet til årgangen og til de yngre 💃 🕺🏻

en liten digresjon...

En liten digresjon om musikk og dans rundt tema hørsel. I dag må jeg lese lyrics til musikk jeg ikke har hørt før da hørselen/hjernen min ikke klarer å oppfatte talen. Det blir bare sammensurium, og selv refreng forsvinner. Men når det gjelder musikk jeg kjenner fra tidligere tider, tilbake til 90 - og 2000- tallet, da er hjernen min helt med. Vi snakker, Duran Duran, Alphaville, Depche mode, U2 osv - jeg sang med (godt ingen hørte det selvfølgelig). Det er en lettelses følelse å få "være med", i kropp og sinn. I dag er føttene såre etter timene barfot i gresset 💚 Og - en ting til, for deg som leser - om du synes det er litt skrivefeil her og der, eller mangler en "å" eller "og" - så er det igjen et etterslep etter å ha hørt dårlig siden jeg var liten, jeg har aldri kommet meg helt på topp bokstaveringen. Jeg vet jeg sikkert kunne brukt stavekontroll på word og limt teksten inn her i wix, men så tenker jeg at det får være som det er. Det er jo en av gledene ved skrive her - at jeg er mer "fri" på tastaturet.

Hørsel kommer jeg tilbake til i et annet innlegg, det står meg nær - og er så viktig å ha fokus på - for det er mange av oss, med nedsatt hørsel i ulike grader. Det handler om livskvalitet i hverdagen. . vel dette ble en lang digresjon 😆

tilbake til Vennskap

Vennskap er en en takknemlig gave å ha i livet. Det er ikke gitt at vennskap kommer lett, og det å finne "sine"folk kan jeg si har tatt meg mange år. Ser jeg tilbake er det under fem fingre jeg kan telle nære venner i barn og ungdomstiden.

Maxi Svensson - en varm anbefaling av en ung kunstner og med en reise verd lese.. ung mann med gammel sjel

Det er også slik at noen vennskap sakte forsvinner om begge parter ikke aktivt tar et valg for å ivareta det. Det skal ikke så mye til, det handler aller mest om å følge opp hverandre i ny og ne, sjekke inn. Så er det kanskje noen vennskap som perioder ikke er like aktive og nære, men som plutselig får en ny blomstringstid. Noen har en nær venn, andre kanskje har fler ut fra ulike roller blant venner.

Vennskap kommer i mange former 🤍 og jeg tror noen ganger det kan være fint å reflektere gjennom våre vennskaps relasjoner. Hvilke roller vi kanskje har hatt/tatt i et vennskap kanskje ikke lenger er det som gjenspeiler den vi "nå" er. Eller noe vi ønsker mer av i et vennskap.

Jeg er heldig å kunne si at jeg har fått nye nære venner som voksen. Det er ikke gitt at det skal skje, hvis man ikke er åpen for nye menneskemøter. Jeg har tro på at mitt valg å fordype meg i Mindfullness meditasjon, og generelt mykere praksiser som yoga, eller lære å jobbe med leire - har bidratt til at jeg har møtt mennesker som har noe ved seg som gir gjenklang i meg.

Vi er våre omgivelser på mange vis. Vi er hverandres nervesystem 🤍

Jeg har mitt eget nervesystem som også trenger at jeg er venn med meg selv. Det har ikke alltid vært slik, og det er ikke slik alltid nå heller. Denne fine balansen med å være venn med hele seg - sin fortid, sin nåtid - og venn med seg selv inn i fremtid.

selvhjelpsbøker og strategier

Å være venn med seg selv er ikke alltid like lett, og det er uendelig mange årsaker til at vi har slike perioder (lange eller korte) av indre ubalanse i livet. Så mange selvhjelpsbøker det eksisterer, og så mange jeg selv har lest gjennom årene. .

Å velge strategier som er lite hensiktsmessig for en selv når livet smerter er mer vanlig enn uvanlig. Så tror vi gjerne at vi er alene om den erfaringen, den smerten. Men det er vi sjelden. Vi mennesker bærer med oss hendelser, traumer, smerte øyeblikk, sykdom ... som gir seg til uttrykk i former som er mer universelle enn vi tenker når vi står midt i det.

vi er alle sårbare

Å være sårbar er en superkraft når vi kan anerkjenne at vi faktisk er det. Som ethvert menneske som velger å utsette seg for livet. Å velge å møte opp i sårbarheten i seg selv, kan gi tilgang til den balansen som handler om vennskap innover. Gir det mening?

Det er mange veier innover, og for meg ble nøkkelen meditasjon og trene opp oppmerksomheten og tilstedeværelsen i livet mitt. Da jeg startet på utdanning som instruktør innenfor Mindfulness meditasjon, visste jeg ikke hva jeg gikk til.

Men, jeg var åpen, veldig nysgjerrig og super sårbar. Når vi først var i gang, var det ingen grunn til å holde tilbake - var som å knekke et egg og plomma fløt utover.. altså meg da..

Så satt jeg meg ned på puta, vandret i naturen, satt på toget å se landskapet fyke forbi, leste litteratur, praktiserte, skrev - var ærlig. Den jeg var ærlig mot, var meg selv. Det kan være ubehagelig å kjenne på en indre ærlighet som fører med seg følelser av skam, tristhet, skyld, sorg ..

men det kan også gi retning, en sti med en lysning der fremme, en dyp letthet og fornyet tro på seg selv. Slik ble det. En fornyet tro på meg selv, og et fornyet vennskap innover.

Jeg har fortsatt mine demoner jeg møter, og jeg har fortsatt uhensiktsmessige strategier i blant. Jeg er menneske.

Det som er godt, er at jeg ikke forblir der - jeg beveger meg videre, og jeg tilgir meg selv når jeg roter meg bort i gamle spor.

Det er slik det er å være menneske, vi går noen ganger lett på tå over nyslått gress - andre dager tråkker vi barfot rett på en kongle.

Dette er en stor del av min drivkraft til å tilby veiledning i meditasjon på Ingatun 🤍 Jeg har håp og ønske om at andre vil erfare meditasjon som en vei inn til seg selv. Pleie vennskapet innover i seg selv 🤍

Jeg legger ved en link https://www.ingatun.no/mindfulnessogmeditasjon

kan hende er det noe for deg - kanskje nå, kanskje senere.