å lytte inn

Det er fjerde dag inn i august måned, sommerens siste måned før høsten melder sin ankomst. Dagene merkes er litt kortere, mørket senker seg rolig inn mot kveld.

Onsdag 23 september er det høstjevndøgn, og dag og natt er omtrent like lange, og solen står rett over ekvator. Den dagen regnes som den første høstdagen astronomisk.

Kanskje noe å feire når dagen kommer? 🍂

vimsehagen og veien videre

Men, i skrivende stund er det sommer og ute regner det. Dråpene er etterlengtet for bøndene i område, og her på Ingatun. "Vimsehagen", min selvkomponerte drømmehage laget denne våren står i full blomst. Humler og sommerfugler suser rundt, lander litt her og der blant blomster og urter, pollinering - og jeg kjenner varm fryd i hjerte mitt. Jeg unner alle en Vimsehage i livet sitt. Der alt har skjedd litt tilfeldig og med hell og uhell, og likevel blitt en oase av farger og liv. Min egen sansehage med sjelelig terapi.

Det er Vimsehagen og denne sommeren som har ført meg - skrivende på en blogg.

Det å gå fra å poste og skrive på Ingatun sin IG konto, til skrive her kjennes befriende godt. Det handler om flere ting.

Jeg har lenge hatt et ønske om å skrive fritt om tanker, hendelser, drømmer og temaer som opptar meg. Jeg elsker å ta bilder i hverdagen, de er spontane og har en intensjon. Å dele på IG gjør at jeg har en liten ramme formidle på, det er algoritmer som styrer det meste - og Meta som har en rettighet på bilder og tekst. Her inne er jeg selv eier av det jeg skriver og de bilder jeg legger ut.

Jeg har kjent på en form for "skrivesperre", for jeg går med en drøm om å skrive en liten bok. Når jeg har skrevet på IG så har det vært med "lett hånd", jeg er ikke redd for være ærlig eller sårbar. Jeg er sårbar og sterk, det ene utelukker ikke det andre. Men jeg har kjent på en begrensning inni meg, for det blir fort en for smal ramme å utfolde ordene mine på. Så jeg tror jeg har "sperret" meg selv litt inne gjennom å ha IG som formidlings plattform.

tilbake til Vimsehagen og sommeren..

Det å være pårørende og verge har denne vår og sommer tatt enormt mye energi, og tid. Mange timer i bil og mye organsiering. Når jeg har kommet hjem har Vimsehagen stått der ventende på meg, "velkomme hjem" har jeg følt den nærmest ropt..iallfall har jeg ropt "her er jeg" til den. Rett ut i hagen, plukke, luke, vanne, stille indre samtaler og en myk varhet over all skjønnhet som er i naturen rundt meg. Det har vært ubeskrivelig viktig, og er det fortsatt.

Jeg har en mindfull tilnærming til mye i mitt liv, og omfavner tilstedeværelsens kraft i hverdagen. Likevel er jeg sårbar for egen historie, gamle traumer og må være meg bevisst hvor mitt nervesystem beveger seg når mye skjer i livet. Så har jeg fine mannen min, barna - dyra - alt dette er med å balanserer.

Likevel har det vokst frem noe disse sommerukene som jeg lytter til.

et døgn på hytta

..det skal ikke så mye til for å justere balansen i meg selv, i deg selv - når du vet hva du trenger for å jorde deg. Jeg trenger stillheten. Den stillheten jeg har søkt i sommer har vært på hytta på fjellet. Vår lille enkle 70-talls hytte en kort kjøretur hjemfra.

Der, å lande blant blåbærlyng, bjørka på utsiden og hvile blikket mot horisonten. Alt er stille. Treverk. lyset gjennom vindu. Lukten av noen høydemeter. Det har ikke vært mange døgn, for mye annet krevd sin tid - likevel er det et døgn som gjør hele forskjellen.

Der kom det til meg, disse tankene om skrive her inne, en blogg. Om livet, om hørsel, mindfulness, temaer som opptar meg, bøker jeg leser, oppskrifter til ringblomst salve, syrinsrup - ja egentlig forme noe som kanskje andre også vil finne glede av å lese. Kan hende noen har noen ønsker om temaer, da ønskes det velkommen.

å ta seg tiden til å lese

Nå har du leste helt hit.. tusen takk! Det er nemlig en annen av årsakene til at jeg ønsker mer tid her inne på bloggen. Å lese saktere, ikke skrolle, ikke bli dratt avgårde med pekefingeren over skjermen. Det er så mye i livet som går fort - altfor fort. Å lese, ta inn - trenger ikke være enig det som står, kan hende noe oppleves helt uinteressant.. men likvel, velge å lese alt.

Det er også tilstedeværelsens kunst🤍

Jeg vil fortsatt beholde Ingatun sin konto på IG, men vil ha mer fokus her inne.. om du ønsker å følge meg her og få varsling om nye innlegg så er du velkomment til å legge igjen din e-post adresse. Send da til: marlinmarkholm@icloud.com

Har du noen tanker/synspunkter send gjerne til meg - på e-post eller i kommentarfelt under.

Jeg håper å se deg her inne igjen 🙌 takk

varm hilsen marlin